Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

www.dfs.no
Det frivillige Skyttervesen
Forsvar, sport og god våpenkultur

Førsteårssenior

Denne uken har vi snakket med Regine Hagfoss (18) fra Tromsø skytterlag om hvordan det er å være førsteårssenior.

Trent mye med luftgevær

Regine Hagfoss begynte å skyte da hun var 10 år i 2005. Siden da har hun blitt seniorskytter og har begynt å skyte stående. Hun avsluttet i vår ett år med studier i England og er i ferd med gjennomføre sin første sesong som seniorskytter i klasse 4. Hva har hun egentlig gjort for å gjøre overgangen lettere?

-Jeg begynte å trene stående for to år siden. Treneren min Tor Erik Iversen tok oss med for å skyte luftgevær. Vi trodde vi skulle skyte liggende og kne, men det viste seg å kun være ståendeskyting. Jeg har skutt en del luftgevær siden og kommer til å fortsette det. Det er veldig god trening og det gjør at man må skjerpe seg, forteller Trømsø-jenta.

Det handler om (inn-)stilling

Mange sliter med overgangen til kne når de blir juniorer, men hvordan var overgangen til stående i forhold til det?

-Overgangen til stående var egentlig ikke så stor. Jeg tror det handler om innstilling og det å ha tro på at man klarer det. Jeg følte at jeg var klar for nye utfordringer etter at jeg hadde skutt lenge på kne og liggende. Når alt kommer til alt er ikke forskjellen så stor. Det handler om å finne en god stilling og trekke av riktig, sier Hagfoss, som sier at hun har fått en ny start på skytterkarrieren etter at hun ble senior.

Ny start

Mange som blir seniorer synes det kan være tøft og ikke lenger ligge i toppen av resultatlista og skyte over 340 poeng hver gang. For Regine har dette gått bra.

-Skyting ble litt morsommere igjen etter at jeg slet en del som juniorskytter. Det var så mange småting som gjorde at jeg slet med det mentale. Som ny seniorskytter har en ikke det samme presset på skyte 350 poeng som man har når man er juniorskytter. Jeg følte jeg begynte på nytt når jeg ble senior og det er gøy å være i utfordrerposisjon, sier Hagfoss.

Kort feltsesong

Det er ikke bare ståendeskyting som er nytt når man blir senior. Grovfelten er også en ny og kan by på store utfordringer. For Regine som bor i Troms er feltsesongen kort, men hun har rukket å skyte flere stevner.

-Når en skyter grovfelt tror jeg det er lett å miste fokuset på skytinga når man er ny. Det er så mye man skal tenke på. Både vind, skruing og avstandsbedømmelse gjorde at jeg i starten psyket meg litt ut og tenkte at jeg ikke var god nok. Dette gjorde at skytingen min også ble dårligere. Derfor har jeg blitt mer bevisst på å skyte godt også på felten, forklarer Hagfoss.

Godt miljø

Når en blir seniorskytter skjer det også et miljøskifte. Treningene foregår som regel sammen med de andre seniorene i laget og det samme gjør konkurransene. For Regine sin del har denne overgangen gått smertefritt. Mye takket være et godt miljø blant skytterne i Tromsø - både de unge og de gamle.

-Vi er en gjeng ungdommer i Tromsø som skyter mye og som har familiemedlemmer som skyter mye. Det er som regel de som har andre i familien som skyter som fortsetter også over i seniorskytingen, forteller hun.

-Jeg har også fått mye hjelp av de andre seniorene i laget og dette betyr mye. De stiller gledelig opp og hjelper oss som er ungdomsskyttere og er glade på våres veiene når vi skyter godt, selv om det betyr at vi slår dem, sier Hagfoss.

Sett deg små mål!

Vi spør henne til slutt om hun har et tips til ungdomsskyttere som skal ta steget opp i seniorklassen.

-Man må bare glede seg og ha riktig innstilling. For en kan ikke skyte 50 poeng hver gang som senior. Jeg tror det er viktig å sette seg små mål som man kan ha å jobbe mot hele veien. Dette kan være å holde seg innenfor svarten på stående, deretter holde seg innenfor åtteren også videre, avslutter førsteårssenioren Regine Hagfoss fra Tromsø som vi utvilsomt kommer til å se mer av på skytebanen i årene som kommer.